"Jeg ser"

1. Sigbjørn Obstfelder ble født den 21. nov. 1866 i stavanger, og levde helt til han døde i københavn 29. julihan var en norsk forfatter. Han regnes som en av Norges første modernistiske diktere.

2. det moderne menneskets fremmedfølelse. jeg fårstår dette som en form for fremmedfølelse som dikterne prøvde å få uttrykt i sine dikt. "jeg ser" er et eksempel der Sigbjørn føler seg fremmed på jordkloden. jeg mener det er fremmed ovenfor allt

3 oppgaver på side 405 i "panorama"

     1. i begynnelsen i første vers, skaper adjektivene en dydter stemning, deretter i andre vers, skaper de en følelse av at noe er langt unna. så i tredje vers, skaper de en god stemning, før diktet går over til dårlig og tung stemning igjen i fjerde vers. dette skjer mens han beskriver det han ser fra himmelen og ned til menneskets ståsted, på bakken.

     2. likheter mellom "jeg ser" og "hjernen er alene": de skaper begge en følelse av noe absurd, noe som ikke er helt til stede, føler seg ukjent og alene. ulikheter: "jeg ser" beskriver omgivelsene ved å si "jeg ser" for å beskrive hva som er rundt. men "hjernen er alene" beskriver omgivelsene uten å si "jeg ser" det blir heller beskrevet hva som skjer meg "jeg" personen.

     3. alle versene er i betraktningsmotiv og mellom hvert vers kommer et innslag med konklusjonsmotiv. uværsmotivet kommer etter konklusjonsmotivene og før versene igjen, og sånn går diktet, frem til slutten der det blir et brudd, været kommer før konklusjonen.



     4. det er veldig "jeg" orientert, og virkemidler som blir brukt er gjentakelse, det blir sagt "jeg ser" hele tida. han går fra å beskrive himmelen, så husene, så menneskene. han flytter synet sitt nedover gjennom hele teksten.

tøm teksten 1-12

1.     1)   Siste del av 1800-talletet store hamskiftet betyr at Norge forandret seg stort. Urbaniseringen tok av og landet ble mer industrialisert. Nye samfunnsklasser vokste også frem.

2.      2)  Liberialisme er en ideologi som fremhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialistene vil at materielle og økonomiske forhold skal styre samfunnsutviklingen.

3.      3) Darwinismen gikk ut på at all utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år. De sterkeste og mest skikket, overlevde.

4.     4)   Utover 1900-tallet utbredte det naturvitenskapelige synet på tilværelsen seg kraftig. Bare det som kunne måles, registreres, veies og systematiseres på en fysisk måte, var objektivt og sant. Dette ble kalt for positivisme: en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet.
Men positivismen markerte seg også i den litterære verden. Det var mange som mente, blant annet Hippolyte Taine, at litteraturen (og kunsten) skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.

5.      5)   noen viktige forfattere: Charles Dickens, Honoré de Balzac, Alexander Dumas, Victor Hugo

6.     6)  det moderne gjennombrudd var da realismen i litteratur og kunst avslørte nasjonalromantikken og poetisk realisme, kunstnere fra nå av skulle “sette problemer under debatt”

7.    7)   forfattere fra symbolismen: Hamsun, Ibsen (senere tid), Krag, Baudelaire…

8.    8)   realismens syn på kunst og litteratur:
moderne, skildre her og nå og ikke historien i fortiden
problemorientert og politisk, realistisk og sann i framstillingsmåten, mest mulig objektiv.

9.      9) Émilie Zola var en forfatter som var viktig i Naturailsmen, han var Darwinist og så mennesket som et biologisk vesen, styrt av arv og miljø.

10.  10) determinisme: livssyn som hevder at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter

11.  11) Georg Brandes sto for en mer “moderne gjennombrudd” i Nordens litteratur. Han mente at den litteraturen som var var alt for gammeldags og ufarlig. Han ville ha en engasjerende ny litteratur som skulle gripe direkte inn i sammfunnsutviklingen.

12.  12) rundt 1880-90 åra ville forfattere ta opp problemer som kvinnefrigjøring, selvmordshjelp etc.